Du kjenner mørket, du ville solen finne
du har sett farger fra vugge til grav.
din sjel har rastløst reist i blinde,
på let etter redning på opprørt hav.
Noen så det nødbluss du sendte,
noen kalte så du kom deg frem.
Stormen stilnet, så du kunne hente
fram kart og kompass og sette kursen hjem.
Det er en lykke som ikke kan vendes,
når kjærligheten slipper til.
Det bruser i blodet, signaler sendes,
det vises i øyne, det strander i smil.
Den elskedes åpne armer favner
og rommer plass for den du er.
Du kommer hjem til kjente havner,
du vet det så godt når du er der.
14.3.12 WenChe
du har sett farger fra vugge til grav.
din sjel har rastløst reist i blinde,
på let etter redning på opprørt hav.
Noen så det nødbluss du sendte,
noen kalte så du kom deg frem.
Stormen stilnet, så du kunne hente
fram kart og kompass og sette kursen hjem.
Det er en lykke som ikke kan vendes,
når kjærligheten slipper til.
Det bruser i blodet, signaler sendes,
det vises i øyne, det strander i smil.
Den elskedes åpne armer favner
og rommer plass for den du er.
Du kommer hjem til kjente havner,
du vet det så godt når du er der.
14.3.12 WenChe
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar