Går langs veien inn mot blåtimen.
Jeg ser -
mot fjell og vidde,
bølgende i landskapet
som blåhvite dyner
over en ny sommer.
Knopper av lengsel
mot skaperkraften,
ligger og hviler i en bortgjemt dal.
Men der,
solglimt i sødmefull glans
over det indre landskapet.
Takk min Skaper,
for at du har vist meg -
veien hjem.
WenChe
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar