Dette diktet ble skrevet i en periode av livet mitt da jeg hadde det veldig vanskelig. Knyttet opp mot det sterke maleriet av Eva Lernons Henriksen, ble det et sterkt budskap.
Skyer
Sorte skyer stenger for solen
ruvende omfavner de
min glede over livet -
skygger for kjærligheten
som bor i meg,
men som ikke lenger vises.
Øynene mine fulle av tårer,
men uten liv
min lengselselv er tørr
og min flammende ild utbrent.
Jeg omfavner meg selv,
og søker min egen trygghet
innover i meg selv
dit ingen kan nå meg,
der er det best å være
For utenfor er alt jeg gjør galt
ikke si noe men...
heller ikke la være å si noe
de mørke, ruvende skyene
lader opp til tordenvær
men jeg er for svak til å ta opp kampen.
WenChe
Skyer
Sorte skyer stenger for solen
ruvende omfavner de
min glede over livet -
skygger for kjærligheten
som bor i meg,
men som ikke lenger vises.
Øynene mine fulle av tårer,
men uten liv
min lengselselv er tørr
og min flammende ild utbrent.
Jeg omfavner meg selv,
og søker min egen trygghet
innover i meg selv
dit ingen kan nå meg,
der er det best å være
For utenfor er alt jeg gjør galt
ikke si noe men...
heller ikke la være å si noe
de mørke, ruvende skyene
lader opp til tordenvær
men jeg er for svak til å ta opp kampen.
WenChe
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar