Opprør(t)

Bildet er malt av Dag Hol. Et utrolig vakkert bilde som fikk ordene til å strømme på. Diktet er mitt:

Opprør(t)
Jeg kjenner det stormer,
det blåser sterk kuling
Skyene seiler som speedbåter,
over en endeløs slette av kaos.
Ikke lett å finne en vei,
blir slynget tilbake mot ståstedet,
ligger stille og hviler,
samler krefter.
Blir sterkere,
når det stilner,
drar jeg......

31.3.12 WenChe
copyright: rimogord.blogspot.com

 

Intens kjærlighet

Kjærligheten er vakker og vill, 

i rommet mellom oss sendes signaler -

blikk og berøringer festes,

omskapes til brennende dønninger

som frådende fosser inn i de innerste gjemmer

Må ut, må ha sin forløsning,

ellers fortæres jeg av det gapende villdyret.

En intens, blodrød verden åpenbarer seg,

jeg går inn i den, og slukes straks.

Karusellen går fortere,

kan ikke lenger se, bare føle

Helt til jeg slenges ut i intetheten, det store mørket

Pulserende helt til vannet trekker seg tilbake....

WenChe

copyright: rimogord.blogspot.com

Stillheten

Hør.......hva er det der for en lyd?
Lytt.......
Det hørbare gjensynet
med natten.
Trenger du ørepropper?
Tåler du å høre stillheten?

30.3.12 WenChe
copyright:rimogord.blogspot.com

Omvendt trekkfugl

Litt pjusket i fjøra

der je flyg mot nord

Men høssen skar en gjøra,

da je åt denna kanten for

Gjennom striregn og blåst,

gjennom snøstorm og kav

Men je vart på min post -

hør vart sammarn av ?

Sørover sa hue mitt

du lyt da fly mot sol

Nordover sa hjertet fritt,

bære res, du, mot en islagt pol.

29.1.12 WenChe

Faller

Jeg faller -
hvor dypt går det denne gangen?
Finnes det sikkerhetsnett,
eller faller jeg fritt?
Skulle ønske jeg visste,
men jeg ser ikke bunnen.
Det er sort, det er mørkt......
Det går nedover,
fortere, fortere
hvirvles jeg inn i malstrømmen.........

Langt der oppe,
en strime av lys.
Jeg ser noen kjente ansikter,
vektløshet, idet jeg trekkes
oppover igjen.......

30.3.12 WenChe
copyright: rimogord.blogspot.com

Porten

Porten til sjelen,
åpnet seg for meg i dag.
Kjærligheten skal skinne fra de mange stjernene
Varmen skal vende hjem fra solens stråler
Håpet skal gløde i skinnet fra en nattlig himmel
Mørket verner oss, lyset heler oss,
bli et med sjelens språk,
lytt og lær,
en ny verden vil åpenbare seg -
vi er på vei.
♥ 30.3.12 WenChe

2 ·  · Del

Vakker nok ?

Lurer på jeg, om jeg er vakker ?

Er jeg vakker nok ?

Er min sjel snill nok ?

Er mitt hjerte rent nok ?

Er mine tanker bra nok ?

Ja, hvisker Universet,

du er vakker,

slik alle andre er det samme.

Unike på hver sin måte,

med hvert sitt oppdrag her på Jorden.

Finn din vei,

og du skal se at alt -

ordner seg.

Du vil gå i tåke, 

i storm og regn,

men en vakker dag

ser du at solen skinner,

duggdråpene funkler og 

lyset sprer seg.

Da ser du hvem du er,

du vakre!

28.3.12 WenChe

copyright: rimogord.blogspot.com

Sorg....

Sorg er gledens lærdom. 7.3.12 WenChe

copyright: rimogord.blogspot.com

Duggfrisk rose

Rødt landskap

Snøen er kald,
men du varmer meg.
Mørket omslutter dagen,
i det er du mitt lys,
tent for en framtid.
I hjertet ligger en tone,
med lovnad om en evighet.
I sjelen brenner en flamme,
den varmer
et ventende beger av begjær,
som vil flomme
og finne mystiske veier
i et rødt landskap.

WenChe

"Rødt landskap" av Anne Kathrine Stangeland

Tro

Alle ber sine bønner,
alle tror på en Gud.
Alle fremmer sine sønner
og lever etter et bud.
Hvem har det rette ordet,
hvem kan bygge bro?
Hvem kan si at de turde,
akseptere andres tro?

WenChe
copyright: rimogord.blogspot.com

Veien hjem

Går langs veien inn mot blåtimen.
Jeg ser -
mot fjell og vidde,
bølgende i landskapet
som blåhvite dyner
over en ny sommer.
Knopper av lengsel
mot skaperkraften,
ligger og hviler i en bortgjemt dal.
Men der,
solglimt i sødmefull glans
over det indre landskapet.
Takk min Skaper,
for at du har vist meg -
veien hjem.

WenChe

Midt mellom

Midt mellom Solen og og Månen, er jeg

I mørke, tåke og regn, lar jeg Solen skinne

I sorgen er det alltid lyset som rår.

I solrike dager, er det godt å la tårene strømme

Midt i gleden se det alvorstunge, nettopp for å kunne nyte livet

Ja, jeg er midt mellom Solen og Månen

22.10.11 WenChe

 

Tog

Tog -

fram i landskapet,
ruller gjennom sol og is.
Nattlig avgang i stillhet,
forbi steder som ingen ser.
Inn i en morgen
med karrig og øde natur,
sjelefreden brer en myk hånd,
over de spisse toppene.

26.3.12 WenChe

Nattvind

Nattvind suser et stille farvel,
eller var det "På gjensyn" jeg hørte ?
Fra fjellet et hviskende "Velkommen igjen",
det hjertet så ømt berørte.
Den stille vidda, de vide fjella,
mitt sinn og min sjel forførte.

26.3.12 WenChe

Seile ut

Seile ut, med livets skute
Hjerteportal mot livets land
Ser en skumring langt der ute,
ser en fremmed, vakker strand.

Sett ditt seil, og seile fritt
Bølger fører båten frem.
Se deg om, se alt er ditt,
Hele verden er ditt hjem.

25.3.12 WenChe

Sol over fjell

Sol over fjell,
over hvite vidder
Vidsyn og lys
i landskap
I menneskesonen
trengs god utsikt -
til det såre og skjøre,
om det skal heles.
Mørke, bli lys!

Viddene strekker seg
bortover
I horisonten,
topper,
Bestige eller gå rundt?
Blir veien for lang?
Kom, kjære venn
Jeg er med deg,
kom nå,
så går vi til toppen.

25.3.12 WenChe

Morgenfuglen

Morgenfuglen kvitrer -
et pip med rusten røst,
for den har nettopp vakne
tel lyset som en trøst
så vidt den registrerer
så er det itte høst.

Morgenfuglen tenkjer -
det er ei merkelig jord,
så mye vondt i livet,
så mange stygge ord.
Når altfor mange vondter,
skar setta djupe spor.

Morgenfuglen ønsker -
seg flere varme blikk
det er for mye kulde
og beregnende taktikk.
Når meg og mitt og atter meg,
er alt som gjør en rik.

Morgenfuglen håper -
hver enkelt må bli sett
og møtt med åpne armer
med en lys og varm palett.
Å væra slik som en vart skapt,
det er en menneskjerett.

Morgenfuglen trur på -
at det er på gang no' stort
som får øss tel å sjå at
itte alt vart kaste bort
Det var tross alt e kime
med lys frå en åpen port.

Morgenfuglen vet nå -
at kjelda åt en bekk
blir tel e elv som baner vei
for latter og for lek.
Og at omtanke og kjærlighet
er godt for en som sjøl er vek.
24.3.12 WenChe

Broer

 Broer kan brennes,
broer kan bygges
Breddene venter
veiene trygges.
Finns ingen broer,
kan ikke elver krysses,
omveier kommer,
og tidsstøvet drysses.
21.3.12 WenChe

Rose

I kveld vil jeg gi deg en vakker rose
et pust av noe da du ga meg en klem.
du ga meg ditt hjerte og dertil en dose
med spor av en fortid som fikk meg hjem.

Jeg gikk rundt omkring i en stor labyrint
uten mål og mening, i et gapende hull
budskap gikk fra meg uten et hint
om lyset der ute av glitrende gull.

Det var da jeg fikk se deg, du strakk ut en arm
mot en sjel som hadde gått seg så vill
Jeg gikk mot en havn, og solen var varm,
det var da jeg visste - her hører jeg til.
21.3.12 WenChe

Stifinner

Stifinner -
finn din sti.....
i den labyrinten som er deg,
er det lett å gå seg vill,
men er du en stifinner,
finner du sikkert det du leter etter -
nemlig - deg. ♥
20.3.12 WenChe

Hvis jeg døde i morgen....

Hvis jeg døde i morgen

Hvis jeg døde i morgen -

hva hadde du da gjort for å gjøre min siste dag

til en solskinnsdag
- holdt min hånd og foldet den i min

- sendt meg ditt vameste blikk som sa at jeg var alt

for deg

- holdt dine armer rundt meg og sagt «jeg elsker deg»

med din mykeste stemme

- gitt meg en rose som bevis på din kjærlighet

- vist dine følelser sammen med meg, ledd med meg,

grått med meg, trøstet

- vist din omtanke for meg, oppmuntret meg,

- gjort alt som stod i din makt for å glede meg

Hvis du døde i morgen,

hadde jeg hatt dårlig samvittighet.

WenChe

Creator

Vandring

Vandre en sti gjennom høstgule løvet,
vinter i vente, med snøvær og is.
Men langt der fremme, bak femte svingen,
så skimtes lysere dager bak varmende bris.

Så menneskebarn, gå inn på den veien
frimodig og med løftet blikk,
ta svingen med glans, og de som du møter,
de kan du ta med deg mot lyset du fikk.

La lyset skinne, for alle som våger
å vandre i kjærlighet og smil
Gå foran med godhet, og vær et eksempel
for dem som strever, men gjerne vil.

26.10.11 WM

Skyer

Dette diktet ble skrevet i en periode av livet mitt da jeg hadde det veldig vanskelig. Knyttet opp mot det sterke maleriet av Eva Lernons Henriksen, ble det et sterkt budskap.

Skyer

Sorte skyer stenger for solen
ruvende omfavner de
min glede over livet -
skygger for kjærligheten
som bor i meg,
men som ikke lenger vises.

Øynene mine fulle av tårer,
men uten liv
min lengselselv er tørr
og min flammende ild utbrent.

Jeg omfavner meg selv,
og søker min egen trygghet
innover i meg selv
dit ingen kan nå meg,
der er det best å være

For utenfor er alt jeg gjør galt
ikke si noe men...
heller ikke la være å si noe
de mørke, ruvende skyene
lader opp til tordenvær
men jeg er for svak til å ta opp kampen.

WenChe

Maleri: Eva Lernons Henriksen

Vende hjem

Du kjenner mørket, du ville solen finne
du har sett farger fra vugge til grav.
din sjel har rastløst reist i blinde,
på let etter redning på opprørt hav.

Noen så det nødbluss du sendte,
noen kalte så du kom deg frem.
Stormen stilnet, så du kunne hente
fram kart og kompass og sette kursen hjem.

Det er en lykke som ikke kan vendes,
når kjærligheten slipper til.
Det bruser i blodet, signaler sendes,
det vises i øyne, det strander i smil.

Den elskedes åpne armer favner
og rommer plass for den du er.
Du kommer hjem til kjente havner,
du vet det så godt når du er der.

14.3.12 WenChe

Kjenn

Kjenn to armer holde rundt deg
trygt og fint i myke mørke er ei hand,
finn en ro nattens armer,
la dagslys svinne i hen i stjerneskinnets land.
13.3.12 WenChe

Nattvinder

Nattvinder rusker i busk og i kratt,
hvisker om deilige drømmer i natt.
Morgendagen er fremdeles der fremme,
mørket det rommer en fløyelsmyk stemme,
sov godt kjære venn, til lyset kommer,
fra øst det stiger, forgyller og flommer.

8.3.12 WenChe

En gutt og e jente.....

Det gikk e fin jente ut i skogen grønn,
Og gutten sto og såg på ’a, han syns ho var så skjønn
Og gutten sa åt jenta, ja du er jenta mi.
Men jenta kneiste nakken, ja ho var riktig stri.

Og gutten han vart lei seg og sa: ”Hva skar nå tel
Før at du skar bestemme deg å velja meg lell ?”
Men jenta var fremdeles ganske så tverr
Du viser ingen muskler så jeg kan ei få deg kjær

Je skar si deg kjære jente, det er da itte bra
Med bære muskelbruk og kraft, nei, det kan je ei førdra
Om itte hue er med, med tanke og med sjel,
Da kan je itte by deg min kjærlighet så hel.

Da vart jo jenta mjuk, ho som før var tverr og krass.
Je blir med deg uansett, i hytte ell palass
Vi går mot samma framtid, det skar alltid vara vi
I tjukt og tynt je er med deg, skar alltid stå deg bi.

1.11.11 WenChe

 ·  · Del

Reisen inn i en ny dag

Morgengry

Morgengry

E' rose i handa,
en gryende dag,
et solstrålegløtt i en sansefull morgen.
Je syng åt livet,
og tar farvel med natta,
snur meg mot glea, og vender ryggen til sorgen.

5.11.11 WenChe

Hvite engel

Hvite engel, lysets stjerne, tenner håp for alle sørgmodige sjeler, og for all guddommelig glede......budbringer til jorden, sendt fra den høye mektige kraften......til deg for dine uendelige, tålmodige bønner om hjelp.
12.3.12 WenChe

Humor - fantasi - galskap - mot

Dette diktet ble til på bakgrunn av mottoet til Lucky Næroset, les mer her

Humor - fantasi - galskap - mot

Humoren kan være dårlig
Humoren kan være god
Av og til så alvorstung at
Man aldri helt forsto

Man fleiper med så mange ting
Om gråsten og om gull
Og ler en tvungen latter
Og synes det er tull

Men så dukker strofa bare opp
Soria Moria i himmelrand
Så våkner drømmen, så våkner viljen
Og ingenting renner ut i sand.

Og viljen den er så ufattelig sterk
Og vil ut og fly mot himmel blå
Men stoppes ofte av gjerde og grind
Jøss, har du blitt helt gal du, og.

Ja, jeg er gal av stengsler,
Av fordommens høye port
Derfor hopper jeg over
Et gjerde litt lenger bort.

En skigard som var mindre
Som jeg forserte med lette fot
Jeg satte min galskap ut i livet
Jeg tror det kalles mot.

Uten humor finns ingen glede
Uten fantasi blir det intet nytt
Uten galskap blir ingen frihet
Og motet blekner og blir lytt

Men er alt dette til stede
Du verden hva vi kan få til
Vi trenger en Regnbuehimmel
Vi trenger et gullglimmerspill.

12.5.09 WenChe