Til mamma som døde 14.4.2008
En stor del av meg er blitt revet bort
Nå har jeg ingen mamma mer
Hvem skal nå trøste og lege sår
Hvem skal nå stå ved håpets port
Du gikk ganske stille på denne jord
Du ofret deg for de andre rundt
Uten å gå så bemerket hen
Uten å si for store ord
Du lærte meg mye om livets skikk
Om ære og takknemlighet
Du lærte meg mye om andres smerte
Om hovmod og sårbare stikk
Du likte ikke andres dårlige ferd
I medmenneskers liv og sjel
Da snakket du med større ord,
Ja, endog med slegge og sverd.
Min kjære mamma, så trist dette er
At du ikke er her mer
At du aldri mer vil trøste og være
Til stede hos oss her.
Men jeg vet du ville hatt det slik
At vi fortsatt skulle føle glede
Du ville vi skulle tro på håpet
Og kjærligheten som er så rik.
Nå er din sjel forløst og fri
og svever høyt mot himmel blå
Nå har du ingen smerter mer
Men bare den gleden som himlen kan gi.
14.4.2008 WenChe
copyright: rimogord.blogspot.com
En stor del av meg er blitt revet bort
Nå har jeg ingen mamma mer
Hvem skal nå trøste og lege sår
Hvem skal nå stå ved håpets port
Du gikk ganske stille på denne jord
Du ofret deg for de andre rundt
Uten å gå så bemerket hen
Uten å si for store ord
Du lærte meg mye om livets skikk
Om ære og takknemlighet
Du lærte meg mye om andres smerte
Om hovmod og sårbare stikk
Du likte ikke andres dårlige ferd
I medmenneskers liv og sjel
Da snakket du med større ord,
Ja, endog med slegge og sverd.
Min kjære mamma, så trist dette er
At du ikke er her mer
At du aldri mer vil trøste og være
Til stede hos oss her.
Men jeg vet du ville hatt det slik
At vi fortsatt skulle føle glede
Du ville vi skulle tro på håpet
Og kjærligheten som er så rik.
Nå er din sjel forløst og fri
og svever høyt mot himmel blå
Nå har du ingen smerter mer
Men bare den gleden som himlen kan gi.
14.4.2008 WenChe
copyright: rimogord.blogspot.com
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar