På moseseng i svarte skog,
der vugges jeg i sans og sinn.
En drøm om fordums tid bak plog,
en fortid sakte siver inn.
Et lysglimt inn fra høye himmel,
et gløtt av varme og av sol.
Den gode stillhet gjør meg svimmel,
i duften av en kaprifol.
På furumo skal foten hvile,
og øyet mellom stammer ser.
Min hjemkomst skal jeg ei betvile,
Hjemtrakten sitt landskap over meg brer.
Jeg kommer tilbake der jeg føler meg hjemme,
til skog og vidde og stolte fjell.
En gang i sommer jeg ser der fremme,
at jeg er velkommen en vakker kveld.
16.4.12 WenChe
copyright: rimogord.blogspot.com
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar