denna veien som snor seg
som hyssingsvinger
i landskapet.
Over bakker og neri dalsøkk
Det er den je kjører på da je sker åt deg
Du bygda mi, der je sker slø rot
Den bygda je kjem åt
og som je føler meg så heme i.
Med sjøa og elven og tjønna,
og mektige høye fjell borti utsiktsranda.
Der vil sjela mi leva
og der vil sinnet mitt sjå
Der natur'n skifter
brått og heftig
hell' stille og ren.
Klar før e kvile
i den tordentunge natta.
Denna dal'n min
har et følkeslag
je kjenner
Denna dal'n min
har toner
som ligg i skrøtten
Toner så mjuke og mollstemte -
musikk åt hjertet.
25.5.12 WenChe
Skrevet på tur over Venabygdsfjellet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar