Gjenfrosset -
naturen kald, tilknappet
Sjelen er en isrose
i labyrinten av krystaller.
Alt er så vakkert,
så uoppnåelig
Et vidunderlig blått
gjenskinn
av gapende sorg
speiler seg i vinterlandet.
Bak speilet sitter jeg,
undrer -
hvem er jeg?
Naturens fargestifter
stemmer fremdeles for blått.
Jeg vil ha stemmerett,
og vinne et valg om det grønne
Kanskje speilet blir til et vindu,
så jeg kan se utenfor meg selv,
ikke bare inn i meg selv?
25.5.12 WenChe
 |
| Maleri: Sylvia Victoria Steinagard |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar