Stod en gang et lite tre
Det drømte mer enn noen aner,
Der det av snø var tynget ned.
Det var en natt det kom en stjerne
Opp på himlen høy og blå.
Da tenkte treet: ”Jeg skulle gjerne
Sett noe mer enn dette, jeg òg!
Et lite lys, et snev av lykke,
Å, hadde det bare vært lysets krans,
Hadde jeg fått bære et lite smykke
Av liv og håp og stråleglans.”
Da kommer noen gjennom skogen,
Bevegelser i vinterland
En hest og et par barn på plogen
Sammen med en voksen mann.
Og barna peker og mannen nikker
De setter kurs mot det lille tre.
Og treet føler seg med ett så sikker
På at lykken finnes i stuas fred.
I rommet finnes det mange tanker
Om alt som skal fødes på nytt til jul
Om gleden som på døren banker
Og engler som daler ned i skjul.
”Jeg er ett med barnelatter,
Med tindrende øyne og store smil!
Jeg er smykket med edle skatter,
Og håp og tro med kjærlighet til.”
Og sangen stiger opp mot himlen -
Her kommer dine arme små
Og strekker seg mot stjernevrimlen –
Deilig er den himmel blå
Når tonene ebber ut i natten
Er treet mettet av julens ord
Det minnes kan den største skatten –
Han som fødtes til vår jord
10.12.2007 Wenche Myrvang
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar