Var det detta du ville

Var det detta du ville

ved vårdagslete

da jorda låg moldsvart og klar.

Det blomstre in kvitveis

Og linerla bete

Og skogen bar ekko tel svar. 

Var det detta du ville

I sammarskvelden

Da heggen stod blømende kvit.

Det suse i elva,

Det brinn inni sjelen

Et vinddrag med løfter kom hit. 

Var det detta du ville

Da høstløvet gulne

Og det stilne i øde fjell

Det mørkre om natta

Og Sareptas urne

Rann tom i in høstdagskveld. 

Var det detta du ville

Da landskap favne

sine tepper tå kvite fjon.

Stillhetens løfter i

Det beksvarte savnet

Gir håp i ei skavlete fonn.

11.6.14 WenChe

Hvis...

Hvis verda var skjønn og uendelig vakker
Uten den minste skamplett
Med regnbuefarger og grønne bakker
Og blomster i vårens fargepalett.

Da kunne vi dratt ut tel nattsvarte landet
Der veien er kronglet og smal
Med solkoloritt og glitter i vannet
Forandre det tel en levandes dal.

Så gå ut i verda med smørblomst i håret
Og spre ditt omfavnende lys.
Så varmen frå hjertet kan lege såret
I døm som kom fræmne frå utenbys.

31.5.2014 WenChe

Itte for tett...

Itte for tett -
men tett når det trengs

Ingen innpåslitne formaninger,
berre ei kjærlig, utstrekt hand.

Ingen kommandoer,
berre hurrarop

Ingen stygge ord,
berre framsnakking.

Ingen lenkjer,
bære et trygt band som held.

Ittnå fjas bak nåens rygg,
berre ærlighet.

Ittnå hat,

berre ren kjærlighet.

2.6.14 WenChe


.